24.-26. september var forskerne og ekspertgruppen samlet i Skien. Dette ble den første samlingen med ekspertene, der forskerne presenterte prosjektet og de ulike arbeidspakkene. Ekspertene presenterte også sin forskning. Vi hadde gode diskusjoner, der ekspertene kom med innspill til prosjektet.
I forbindelse med samlingen i Skien besøkte vi også Klosterøya. Her fikk vi en omvisning med byplanlegger Håvard Nymoen Johansen fra Skien kommune, som fortalte om hvordan Klosterøya utvikles og hvilke erfaringer man har så langt. Vi fikk også en presentasjon og omvisning av prosjektleder Tom-Erik Lønnerød på Spriten Kunsthall.
Skien bød på hyggelige omgivelser, god mat og et godt grunnlag for det videre samarbeidet mellom forskere og eksperter.
I juni ble ADAPT-prosjektet presentert på en utenlandsk konferanse for første gang. Det var Grete og Joar Skrede som hadde samarbeidet om planleggingen av innlegget, som hadde tittelen «Adaptive reuse of industrial heritage». Konferansen het «Changing Cities: Spatial, Design, Landscape and socieconomic dimensions» og foregikk i Chania, Kreta 24.-29. juni. Tipset om konferansen kom fra prof. John Pendlebury, Newcastle som er med i ekspertgruppa i ADAPT. Han var selv invitert til å være en av innlederne (key note speaker). I tillegg hadde han ansvaret for den sesjon der innlegget vårt hørte hjemme; «Theorising Adaptive Reuse».
Changing Cities var en bredt anlagt bykonferanse med en serie av parallelle sesjoner. Mange av konferansedeltakerne var forskere og planleggere med fagbakgrunn fra arkitektur og landskapsplanlegging. Men noen av deltakerne kom også fra samfunnsvitenskap og humanistiske fag. Det var den fjerde konferansen i en serie som The Department of Planning and Regional Development ved Universitetet i Thessaly, Hellas arrangerer annet hvert år.
Ettersom ADAPT-prosjektet på konferansetidspunktet var forholdsvis nystartet, var det foreløpige tanker om prosjektets problemstillinger og aktualitet mer enn egentlige resultater som ble lagt fram. Den røde tråden som Pendlebury presenterte innledningsvis i sesjonen, ga grunnlag for flere interessante diskusjoner under lunsjen, og den førte også til at viktige internasjonale kontakter ble knyttet.
Kick
Off-seminaret i ADAPT, som sparket forskningsprosjektet i gang for alvor, fant
sted tre kalde vinterdager i slutten av januar. Fra prosjektgruppa deltok Oddrun H., Maja K., Cecilie, Vebjørn, Joar,
Anne Cathrine og Grete. Rent faglig dreide det seg om å få diskutert
prosjektet i full bredde, tydeliggjøre hvordan de ulike arbeidspakkene
defineres av prosjektdeltakerne samt å få forståelse for hva slags
forpliktelser vi har påtatt oss.
Men ikke minst var mange i prosjektgruppa ivrige etter å se hva som faktisk skjer i de to transformasjonsområdene som de fleste av oss på dette tidspunktet bare hadde lest litt om. Å gjøre seg kjent med status i de to undersøkelsesområdene og noen av de viktige samarbeidspartnerne i Skien og Moss var derfor selve høydepunktene på turen og var også det som la rammen rundt det øvrige programmet.
Skien videregående skole ble åpnet fra og med skoleåret 2018/2019.
Byplanlegger
Håvard Nymoen Johansen og kulturrådgiver Tom-Erik Lønnerød fra Skien kommune ga
oss innblikk i rammene som har ligget til grunn for omformingen av Klosterøya siden
2006 – og pekepinn om hva som står på agendaen i de kommende årene. De viste
oss også rundt i området. På Verket hadde vi med oss rådgiver André Sørling fra
Høeg Eiendom og konservator ved Moss by- og industrimuseum Camilla Gjendem. Fra
hvert sitt ståsted kunne de formidle den raske utviklingen som har skjedd på
Verket fra cellulosefabrikken til Peterson & Søn ble nedlagt i 2013 fram
til de første boligene sto innflyttingsklare. Også her fikk vi sett oss rundt
på området.
Gammel og ny bebyggelse på Verket i Moss. Foto: Cecilie Flyen
Møtet hadde imidlertid også et viktig sosialt aspekt: Å bli bedre kjent med hverandre, slik at nye løsningsforslag og ideer kan vokse fram gjennom samarbeidet vi skal ha i tre år framover. Mye av det vi diskuterte underveis, er temaer som vi kommer til å vende tilbake til ettersom prosjektet utvikler seg. Ett av temaene vi stadig vendte tilbake til, var hvordan vi ønsker å konkretisere det vi omtaler som prosjektets ‘samfunnsleveranse’, dvs. prosjektets nytteverdi. Det var felles enighet om at den beste måten å sikre dette på er gjennom å etablere god dialog med partene som har tett kjennskap til transformasjonsområdene.
Verket i Moss transformeres fra industri til bolig og næring. Foto: Cecilie Flyen.
