Urban transformasjon

Formålet med ADAPT er å utforske hvordan transformasjon av industriarv kan være en driver for bærekraftig utvikling og gode løsninger. Urban transformasjon som byfornyelse representerer mange muligheter men også en del utfordringer.

I mange byer er sentralt beliggende arealer i ferd med å bli en knapp ressurs. Gjenbruk av historiske strukturer kan være en vesentlig faktor med hensyn til å sikre byens fremtidige bærekraft, både miljømessig, sosialt og økonomisk. Eldre bebyggelse, inkludert teknisk industrielle strukturer kan betraktes som kulturminner og kulturmiljøer og representerer en ressurs i byutvikling. De kan bidra til å gi byen dens spesielle stedsidentitet. 

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.

Studier av to byomformings-prosjekter

Prosjektet tar utgangspunkt i to byomformingsprosjekter som foregår på sentralt beliggende områder der det inntil nylig har vært industrivirksomhet. Det ene området, Klosterøya, ligger i Skien og det andre, Verket, i Moss. Kriteriet for valg av to aktuelle undersøkelsesområder har vært at det skulle være områder som var under omforming i øyeblikket samt at de skulle ligge i den ytre radiusen av Oslo-regionen. Moss ligger 60 kilometer sørøst for Oslo og kommunen har om lag 33.000 inbyggere. Det tar 41 minutter med tog mellom Oslo og Moss. Skien ligger 130 km sør-vest for Oslo og kommunen har omlag 54,000 innbyggere. Det tar to timer og 14 minutter med tog mellom Oslo og Skien. Undersøkelsesområdene er begge tidligere cellulosefabrikker som for tiden gjennomgår store transformasjoner. Det bygges boliger og arbeidsplasser, samt ulike kulturelle aktiviteter. Begge områdene er sentralt plassert nær sentrum og ligger ved sjøen/vannet, noe som gjør dem til attraktive arealer for videre utvikling.

Klosterøya i Skien

Klosterøya er et nytt byområde som blir utbygd på et tidligere industriområde. Navnet stammer fra Gimsøy kloster som ble etablert fra midten av 1100-talet. Fra midten av 1800-tallet har området vært identifisert med industri. Mange ulike industrivirksomheter har vært i drift her opp gjennom årene, men den største industribedriften var Union AS. Dette selskapet ble grunnlagt i 1873 og det fins rester etter bygninger fra bedriftens tidlige fase. Planlegging av omforming av det tidligere industriområdet startet opp rett etter at produksjonen på Union ble innstilt i 2005 (daværende eier Norske Skog). Intensjonen er å utvikle dette området slik at det oppleves som en forlengelse og tilskudd til Skien sentrum. Planen innebærer å kombinere næringsvirksomheter, kulturinstitusjoner og boligområder. Etablering av en videregående skole i dette området betraktes som en nøkkel for å bringe allsidig aktiviteter inn i området. Det legges vekt på at områdets blå-grønne tilknytning (beliggenheten rett inntil innsjø, elva og kanal) der lett tilgjengelighet til rekreasjonsarealer blir verdsatt. Et nært forestående tiltak er bygging av ny fotgjengerbru over elva. Den historiske forankringen fra klosterperioden blir understreket når området blir profilert i ulike sammenhenger. Det er flere gamle industribygg på Klosterøya som er beholdt og tilpasset nye bruksområdet. ‘Spriten, en 100-år gammel metanolfabrikk, har blitt et symbol for Klosterøya gjennom byggets nye funksjon som kunsthall, atelier, og kulturbygg. Høyden på bygget gjør det videre lett synlig og gjenkjennelig i landskapet.

Verket i Moss

På det området som nå er under omforming og utbygging, lå den tidligere papir- og cellulosefabrikken til M. Peterson & Søn. Den hadde startet opp i 1883. Elva danner den sørlige grensen for området, mens fjorden, der utskipningskaia lå før, definerer grensen mot vest. De eldste minnene fra industrien stammer fra Moss jernverk som var i drift fra 1704 til 1876. Kulturminnene inkluderer Konventionsgaarden, som er fredet, mens ‘Gata’ har status som verneverdig. Her bodde mange av verksarbeiderne.

I dag er det Höegh Eiendom som eier Verket. Da de tok over i 2006 ble produksjonsanlegget leid ut i noen år. Men i 2012 ble industriproduksjonen nedlagt for godt. Planene for å utvikle området startet opp umiddelbart. I dag er utbyggingen i full gang, og den første fasen inkluderer den delen av området som ligger nærmest bysentrum. Her kommer et område som kombinerer næring og boligformål, og utformes som et tett byområde med forretninger, kontorer, leiligheter, med lett tilgang til planlagte byrom og rekreasjonsområder. Nærheten til vann (fjorden og elva) antas å bidra til å gjøre området til et attraktivt område.

Gjennomføring

Prosjektet består av fem arbeidspakker.

1. Gjenbruk av industriarv i byomformingsprosesser

Ved å undersøke nærmere hvordan omformingsprosjektene tar form, vil vi undersøke hvordan kulturminner blir integrert og hvilke former for gjenbruk som finner sted.

2. Ressurseffektivisering og gjenbruk av eldre bygninger

Parallelt vil vi sammenligne energieffektive løsninger i eldre industribebyggelse og nybygg.

3. Urbant landbruk

Vi ser nærmere på utformingen av offentlige rom og hvordan urbant hage- og landbruk blir integrert i planene.

4. Miljøvennlig transport

Hvordan overordnete nasjonale føringer som gjelder overgang til miljøvennlige transportløsninger og nullvekstmålet blir løst på bydelsnivå.

5. Hva resilience kan innebære i praktisk planlegging

Gjennom samarbeid og dialog med ulike offentlige og private aktører, representanter for frivillige organisasjoner og beboere-grupper er målet å utvikle et praktisk redskap basert på innhentete erfaringer (retningslinjer, suksesskriterier, insentiver, anbefalinger etc.).

Resiliens

‘Resiliens’ innehar en sentral rolle i studiet. Resiliens kan betraktes som en strategi som muliggjør involvering av ulike aktører i utviklingen av alternative løsninger.

Vi bruker studiet av de to pågående byomformingsprosjektene til å undersøke hvordan begrepet kan operasjonaliseres slik at det kan bli et nyttig redskap i byplanlegging.

Denne tilnærmingen kan muliggjøre at kunnskap som er innhentet fra tidligere byomformingsprosjekter kan bli overført og vurdert i forhold til nye utfordringer.